Dykking beriker livet mitt. Jeg tok dykkerlappen i 2013. Det var en delt opplevelse. Det å ta av masken under vann uten å trekke inn masse vann samtidig ble komplisert. Etter å ha svelget halve klorbassenget på hotellet i Thailand, slepte jeg meg gråtende opp på bassengkanten til mannen min (som hadde lappen fra før) og ba om å få slippe. Han svarte: “Dersom du ikke fullfører, vil jeg aldri mer dykke”.
Det ble nye runder i klorbassenget og etter nye liter klorvann svelget, knakk jeg koden. Jeg gjorde to dykk samme dag, og dagen etter skulle jeg dykke fra båt, samt ta eksamen. Etter første dykk fra den ombygde fiskebåten, fortalte dykkeguiden at det var kommet et tsunamivarsel. Det var ikke nok redningsvester til alle, og vi som dykket måtte i stedet ta på vestene (BCD) som vi brukte under dykkingen. Folk rundt oss gråt og tok samtaler til familie og venner for å si farvel. Så brøt mobilnettet brøt sammen, det var ikke lenger mulig å ringe hjem og vi fikk beskjed om at bølgen hadde truffet Khao Lak. Været gjorde plutselig helomslag; himmelen ble mørk og lynet slo ned i båtmotoren som begynte å brenne. Båten gikk tom både for mat og drikke.
Det kom aldri noen bølge. Det var en ryktebølge truffet Khao Lak. Etter 13 timer til sjøs, returnerte vi til hotellet. Etter et par dager fikk jeg tatt et siste dykk og lappen var i boks.
38 dykk senere er jeg evig takknemlig for at jeg er innviet i den magiske og fortsatt ganske uoppdagede verden under vann. Etter en pause i dykkingen, er det første dykket alltid en blanding av adrenalin og uro. Engstelse for at noe skal gå galt. At jeg plutselig skal miste hele lufttanken og at munnstykket skal bli revet ut av munnen min. At noe skjer med utstyret på 30 meters dyp slik at den ikke lenger gir meg luft. Uroen blir borte i det sekundet jeg hopper uti, og yndlingsfisken min; Napoleon, med sin rare form og vennlige øyne, svømmer opp på siden av meg og ønsker meg velkommen. Han ser ut som han er plukket rett fra en Disney-film. Og stor og tung kan han bli; opptil to meter lang og 180 kilo tung. Napoleon er kjent for å være tillitsfull og nysgjerrig på mennesker, og ofte svømmer han helt opptil deg mens den studerer deg med øynene sine. “Du burde være redd”, tenker jeg i mitt stille sinn. “Menneskene er farlige for deg”. Tillitsfull og lykkelig uvitende svømmer han avgårde og blir borte i det uendelige blå, mens jeg i min glede over å se han, har brukt opp både luften og visittiden min for denne gang og må opp.
Her kan du se en film av denne sårbare, men fantastiske skapningen.
Fakta Napoleon-fisk
- Status: Truet
- Hovedårsaker til at Napoleon er truet, er overfiske fordi fisken serveres og markedsføres som en luksusvare til turister i Sørøst Asia, og spesielt Kina. I tillegg bruker fiskerne destruktive fiskemetoder som eksplosiver og cyanid
- WWF jobber med lokale partnere i Malaysia for såkalte “buyback programs” med lokale fiskere. Siden 2010 har 860 Napoleon-fisker blitt returnert til havet igjen fra fangenskap.
- Hvis du ønsker å hjelpe, kan du for eksempel bidra med å støtte WWF i deres arbeid.
