Tenåringsdatteren på den familiedrevne restauranten, hang sløvt mot veggen og ønsket seg nok heller langt vekk fra brennhete og støvete Napoli enn å servere oss pizza. Men svaret da vi testet henne ved å spørre om hva slags tomater de brukte i tomatsausen, bekreftet det vi trodde; italienerne har et lidenskapelig forhold til tomatene sine. Hun visste selvsagt at det var San Marzano-tomater de brukte.
I Italia blir San Marzano-tomater dyrket under strenge regler for å beskytte merkenavnet. D.O.P. (Denominazione di Origine Protetta)-reglene sikrer at kun bønder innenfor et definert område som overholder spesifikke dyrkings- og konserveringsmetoder, kan selge tomater av sorten San Marzano.
Så hva er bedre når man først er i Napoli enn å plukke med seg et par solmodne San Marzano-tomater fra et lokalt marked, ta ut frøene og dyrke selv? Selvfølgelig smaker ikke San Marzano-tomater dyrket i Italia i næringsrik vulkansk jord det samme som San Marzano-tomatene du dyrker frem i egen hage i Norge. Det er likevel gøy å teste ut våre egne San Marzano, tenkte vi. Den varme sommeren i Norge, var godt nytt for våre nyankomne Napolitianere. I slutten av juli hadde vi solmodne San Marzano-tomater, og plantene har gitt tomater helt frem til slutten av september.
Hvorfor omtales San Marzano som “crème de la crème”? Tomatene har en spesiell sødme og en intens tomatsmak. Du kan kjøpe dem hermetiske i en butikk med godt vareutvalg – husk å se etter “D.O.P”-merket på boksen. Pizzasausen laget av Värmlands-versjonen smakte også fortreffelig. Og trenger du oppskrift på tomatsaus, finner du den her.
