Jeg har hatt et veldig stort savn etter lyden av tassende poter over gulvet og de brune øynene som lyste av total lojalitet og hengivenhet hver gang jeg åpnet døren hjemme.
Nå er en ny lyd av tassende poter tilbake i leiligheten. De tasser på sin egen måte, blikket er blått i stedet for brunt, pelsen gråblå istedet for sort.
Personligheten er også en annen. Titus er enda mer glad i mat, veldig trygg og skikkelig glad i bare å kose. Helst hele tiden. Potemassasje, kløing på magen og leverpostei står høyt oppe på favorittlisten. Jeg tror han blir en skikkelig trygg og rolig livsnyter; denne vakre Mr. Blue.
