Jeg har vært vilt begeistret over årets maisdyrking. Den varme sommeren har gjort dem store og sterke, og kolbene var allerede ferdig i slutten av juli. Jeg har også nytt synet av dem underveis – blomsterkronene gir indianske vibber der de vaier høyt i vinden med en fugl eller to i toppen. Og de indianske vibbene er nok ikke helt feil; mais, squash og bønner blir kalt “tre søstre” eller “de uadskillelige søstrene” som sies å ha blitt samplantet av urbefolkningen i Amerika i alle tider. Maisen gir bønnene noe å klatre på, bønnene gir maisen nitrogen og squashen skal visstnok bevare fuktigheten i jorden. Vi fikk bare plass til squash sammen med maisen i år, men alt tyder på at det var en vellykket kombinasjon. Maisen jeg har brukt, heter “Sukkermais F1 Sweet nugget”. På grunn av at maisen vindpollineres, er det lurt å dyrke maisen i grupper (altså unngå å dyrke mais med mange meters avstand).
Følelsen av å kutte ned en fersk og ferdig kolbe av planten for så å brette bladene rundt den ut og oppdage en fullkommen deilig maiskolbe som bare roper etter å bli saltet og pepret og slengt med masse smør på grillen… Lykke!
