Temperament og lidenskap på flere områder finner du i enhver trang bakgate i Napoli. Et kjærestepar som krangler og hyler til hverandre, en eldre kvinne elegant kledd i rosa drakt som endrer seg fra søt til aggressivt hyttende med stokken sin mot mopedistene da de så vidt går med på å slippe henne over fotgjengerfeltet (ikke stol på at bilene eller mopedene stanser for deg selv i et fotgjengerfelt). Unge menn som serverer pizza på familierestauranten og bruker Google Translate på mobilen i et desperat forsøk på å kommunisere med oss for en liten smak av Norge – der de drømmer om å være et helt annet sted på kloden enn i de varme bakgatene vi andre finner ganske sjarmerende.
Napolitanerne har vel lært å tilpasse seg livet her i en av de fattigste byene i Europa, med en arbeidsledighet på 28 %. De er kanskje likevel bedre på å nyte det livet de har enn mange andre. Napolitanerne har lært seg å leve og overleve fra dag til dag selv om mange ikke har fast jobb og en trygg pensjonsutbetaling for de neste femten årene i vente. Av og til blir man litt misunnelig på akkurat den evnen til virkelig å leve. I ettermiddag er i ettermiddag. I morgen er lenge til.
