Invasjon er svært sjelden en god ting, og det er det heller ikke i dyreriket. Kongekrabben fortrenger andre arter i Norge, og nå har også Stillehavsøstersen kommer for fullt. Hvorfor da ikke sørge for at østersen du spiser er Stillehavsøsters?
Fullt så enkelt er det dessverre ikke. Østersen du kjøper i butikken, er vanligvis Stillehavsøsters. Utfordringen er at østersen kommer fra et oppdrettsanlegg, og det er ikke “den rømte” Stillehavsøstersen som har inntatt norske strender du spiser.
Stillehavsøsters forekommer naturlig i den nordlige delen av Stillehavet fra Japan til Beringstredet. Den ble funnet for første gang i Norge i 1980, og nå har den altså invadert flere steder i Oslofjorden, kysten av Sørlandet, og nordover til Hordaland. Den er en invaderende art som er svartelistet i Norge, og vi ønsker den ikke i norske farvann. Miljøvernministeren har tidligere oppfordret til å plukke den – den er velsmakende, minst like velsmakende som den norske flatøstersen.
På skallet kan du oppdage forskjellen mellom den norske arten; flatøstersen og Stillehavsøstersen. Stillehavsøsters har et veldig kraftig, ordentlig hardt og knudrete skjell. Et mildere klima og varmere vann har gjort at har funnet seg vel til rette i Norge. På et felt på Tromlingene utenfor Arendal fant Havforskningsinstituttet 0,3 østers per kvadratmeter i 2011. I fjor var bestanden hundre og tyve ganger så stor; 35,7 per kvadratmeter. Stillehavsøstersen har en enorm reproduksjonsevne; den kan sende opptil et par hundre millioner egg ut i havet. Dersom én promille vokser opp, har vi 200.000 nye østers. Om ett år er de igjen kjønnsmodne, og halvparten av dem sender nye titalls millioner egg.
Så plukk og spis dem! Østersene kan riktignok også være giftig og farlig, så det er lurt å få sjekket og godkjent østersen først.
Her kommer noen tips til hva du kan gjøre med østers; uavhengig av om det er Stillehavsøsters eller flatøsters du spiser.
Tips: Gi østersen 5-8 minutter (avhengig av størrelse) i 60 graders vann, kast dem deretter rett over i isvann. på denne måten kommer smaken litt bedre frem, østersen blir litt fastere og litt enklere å åpne.
“Rå” varianter:
- Hakkede tomater, en dråpe vodka, tomateddik, basilikum
- Sjøgress og limeeddik
- Lakserogn og sitronsaft
Gratinerte varianter (som også kalles “Rockefeller”)
- Basis for alle: 50/50 majones og vispet egg. Tynn gjerne blandingen ut med en liten teskje av østerssaften.
Forslag til ulike “toppinger”:
- Litt pepperrot, litt revet cheddar, små biter av rødløk og små biter av skinke eller bacon
- Ost og chorizo
Det kan være godt å ha litt strøbrød på toppen av noen.
De gratinerte østersene stekes i stekeovnen på høy varme (gjerne med grilleffekt) i 3-4 minutter.
God fornøyelse!
