Oppskriften tilhører Helena Matea Gilberg fra Gausdal, men den kunne like gjerne vært Borgny Brendjord sin. Mormor lagde akkurat slike tykklefser på den vedfyrte takken i bakstehuset på gården i Gudbrandsdalen.
For meg er det like viktig å kunne mestre norsk tradisjonsbakst som for eksempel franske makroner. Det er en viktig del av den norske arven og historien vår. Den fortjener å bli tatt vare på – av respekt for Helena Matea, mormor og alle de andre bakstekvinnene som har stått på lenge før oss.
Ingredienser:
- 1 egg
- 1 kopp sukker
- 1 kopp kefir
- 1/2 kopp smeltet smør
- 1/2 kopp lys sirup
- 1 toppet ts.natron
- 1 strøken ts.bakepulver
- cirka 400-450 gr.hvetemel
- Pisk egg og sukker.
Slik gjør du:
- Smelt smør og sirup.
- Rør natron ut i kefiren og bakepulveret i melet.
- Ha alt det våte i melet og kna forsiktig sammen.
- Kjevle ut til til tykke leiver cirka 2-3 mm, og stikk ut runde kaker i asjettstørrelse. Stek raskt til lyse brune myke kaker. Legg i klede.
Fyll:
Rør melis og sukker sammen – like mye av hvert. Legg to og to smurte kaker sammen og del i 4. Lefsene er supre å fryse og tiner fort.
I følge Helena Matea: Kjempegode som solskinn etter en grå dag.
My grandmother used to make these sweet soft flat bread at the farm where they lived, in Gudbrandsdalen, Lesja. It was common to do the baking in a separate cottage at the farm, called “bakstehuset” – meaning “the house where the baking is done” or something like that. The electrical tool we use to fry the soft flat bred, is in Norwegian called “takke”. More charming than the electrical “takke” we use today, my grandmother used a wood fired “takke”.
For me it`s important to master this kind of baking in addition to mastering french macarons. It`s in the Norwegian heritage and culture, and the tradition deserves to be taken care of.