Cæsar likte å bli kronet med en laubærkrans når han hadde vært ute og erobret Germania, Gallia, Britannia eller der omkring. Salaten som er oppkalt etter ham har også erobret halve verden. Og med god grunn. Gjøres dressingen skikkelig, er Cæsar-salaten genialt god i all sin enkelhet, slik italiensk mat er. Men den hadde fortjent litt hodepynt den også, for som mye italiensk mat er den litt hverdagskledd.
Laubær ville gitt feil smak, og ikke gjort så mye for utseendet heller. Agurkurt, derimot, er den perfekte kroningen for en keiserlig salat. Med sin royalt klare blåfarge løfter de salatbollen til selskapsnivå. Sår du noen frø i et hjørne av sommerhagen har agurkurten snart erobret større landområder den også.
Cæsarsalaten er gjort på 5 -10 minutter om du har litt saftige kyllingrester fra et tidligere grillmåltid liggende: Kyllingkjøtt uten ben brytes i stykker. Stek bacon eller aller helst pancetta sprøtt, skjær skiver av god parmesan bryt, ikke skjær, en romanosalat i gode biter.
Så til dressingen. En liten boks ansjos, en hvitløk, raust med parmesan, tre eggeplommer og en kopp olivenolje får 20 sekunder i hurtigmikseren. Mer skal ikke til.
Bland salaten og dress den skikkelig med dressingen (det er en grunn til at det heter dressing. Den skal ikke helles over men «kles på» hele salaten. Spar noen pancettabiter og parmesanskiver til pynt på toppen og kron det hele med noen agurkurt-blomster.
Med denne på bordet burde du kunne gjøre en erobring.