I never did mind about the little things…

I begynnelsen var den utfordrende for meg å ha som rettesnor, nå er det mye enklere. Det handler om kunsten å ikke henge seg opp i bagateller og selv kunne definere større hendelser eller situasjoner akkurat som; bagateller. Om noen sårer deg, om du har tabbet deg ut i et kundemøte eller om du har drukket litt mye på festen og har slengt med leppa. Få ting er så viktig at du skal grunne på det og være misfornøyd i flere dager. Move on.

Bakgrunn: filmen “Kodenavn Nina” eller som den heter på engelsk “Point of no return” med Bridget Fonda fra 1993.  En brutal film for en 14-åring, men jeg forgudet to ting ved den: musikken av Nina Simone som på en utmerket måte setter den riktige stemningen av både melankoli og feel-good, og viljestyrken til Bridget Fonda – eller Maggie som hun heter i filmen.

Maggie er en misbruker på kanten av stupet. Etter å ha vært med på et ran hvor en butikkinnehaver blir skutt og drept, fengsles hun og venter på henrettelse. I stedet for å bli henrettet, blir hun dopet ned og våkner opp hos et hemmelig byrå som panlegger å gjøre henne til den perfekte leiesoldat. Maggies valg er få – hun kan enten drepe på kommando eller bli drept, etter rettens kjennelse. Motvillig velger hun å drepe på kommando og går inn i en hverdag med streng disiplin hvor hun skal bli en helt ny person. I denne avlæringen og opplæringen, møter hun Amanda som blir “læreren” hennes. Gjennom ulike treninger, skal Maggie lære seg å bli både vakker, veldannet og en iskald leiemorder. Uttrykket “I never did mind about the little things” har en svært avgjørende betydning for Maggie – se filmklippene nederst. Dette er en bra film, så jeg anbefaler å heller se filmen enn klippene sidene filmklippene kan være en spoiler.

 

Leave a Reply