Det finnes et visst historisk belegg for at lam har noe med påske å gjøre. Jødenes utgang fra Egypt og alt det der (ja, det ble feiret en form for påske før Jesus også), Jesus som offerlam osv. Men hvordan egg og kylling kom til å bli så sentralt, aner jeg virkelig ikke. Derimot tror jeg det var høna som kom først, i motsetning til mannen min som insisterer på at det var hanen. Og høna synes liksom å være litt glemt, både i påsken, andre høytider og i hverdagen. Dette til tross for at den er full av smak og ikke minst gir deg den nydeligste kraft du kan tenke deg. Ren girlpower i matlagingen. Du tar altså en høne, noen pepperkorn, laubærblader, en nype salt, løk i båter, en gulrot og dekker det hele med vann og lar det trekke litt under kokepunktet i 2-3 timer. Plukk hønen opp av vannet – er det en god høne du har fått tak i, kan du trekke det smakfulle kjøttet av bena nesten med fingrene og bruke det sammen med grønnsaker i hønsefrikassé, smørbrød med hønsesalat i karri eller andre gammeldagse kulinariske forlystelser.
Høne smaker altså mye mer enn kylling, men tilbake til kraften: sil av krydderne og grønnsakene, kok godt inn – hell på et rent, varmt glass og du har en smaksbombe som kan brukes til så mangt – selve hønsefrikassen, nydelige varmende supper med de grønnsakene du måtte like for ikke å snakke om risotto. Kraften er det som gir smak til risottoen. Bedre enn dette blir det ikke. Frys resten av kraften ned i små porsjoner og bruk den til å løfte smaken på gryter eller sauser som trenger et smaksløft.
