Langt fra stammen

I hele min oppvekst var cider en sukkersøt brusdrikk, eventuelt med bittelitt alkohol, som gjerne ble innkjøpt på harryhandel i Sverige. Etter det siste tiårets ølrevolusjon har interessen for ekte cider så vidt begynt å våkne til live igjen etter en lang dvale.

Jeg husker vi fikk en fantastisk dansk småskala pærecider til et måltid på Maemo, og enkelte norske produsenter som Egge og liknende har begynt å lage ekte vare. Det er flott. Den mest spennende cideren lager du riktignok selv. Det er slett ikke så vanskelig, og har du litt tålmodighet blir det nydelig.

For den spesielt interesserte finnes det bøker om emnet å få kjøpt på nettet, og du kan lære deg om de ulike regionale variantene og tradisjonene fra både Europa og USA. I Frankrike har cideren gjerne en sødme og en god del kullsyre. Cideren vi laget høsten 2014 er mer av en britisk «farmhouse»-type cider, med litt kullsyre og en rik og dyp eplesmak. Knusktørr og et spennende drikkevalg til f.eks. stekt fugl, en del asiatisk mat eller bare som en tørstelukker på en varm dag.

Våre epletrær på torpet er ganske unge og bærer ikke nok ennå til å forsyne oss med ciderepler, så vi klarte å overtale Askim Frukt- og bærpresseri (som alltid leverer utmerkede varer) til å selge oss en 25 liters dunk med råpresset eplesaft. Og strengt tatt er det det eneste du trenger, noen sverger nemlig til å la cideren gjære kun fra de gjærsporene som naturlig finnes på epleskallet. Det er en spennende fremgangsmåte vi sikkert vil prøve en gang. Men resultatet blir mer forutsigbart om du bruker en spesiell cidergjær (det finnes flere typer) du får kjøpt i bryggeributikker på nett eller gateplan, som Bryggeland eller Petit Agentur.

Gjæren du bruker vil ha opplysninger om hvor mye alkohol den tåler før den går i koma og hvilken temperatur den foretrekker å gjære på. Vi valgte en gjær som tåler en støyt og som likte seg i romtemperatur. Avhengig av hvor søt eplemosten er og hvor alkoholsterk du vil ha cideren, kan du tilsette sukker før gjæringen så gjæren har litt ekstra opplagsnæring eller bare la den jobbe med sukkeret som naturlig finnes i eplemosten. Det er umulig å gi noen mengde i oppskriften her. Du må måle sukkerinnholdet i mosten (original gravity). Det finnes enkle, billige redskaper for slikt å få kjøpt i de samme bryggeributikkene, sammen med enkel innføring i bryggeteori. Alkoholprosenten regner du ut etter en enkel formel ved å sammenligne «original gravity» med «final gravity» (sukkerinnholdet etter at mosten har gjæret ferdig). De fleste cidergjærer er svært effektive organismer og spiser opp nesten alt sukkeret i arbeidet med å forvandle mosten til alkoholholdig cider. Vår gjær var så effektiv at den endte opp med en final gravity under null – det vil si et sukkerinnhold lavere enn vanlig vann (!) og en alkoholprosent på 10.2. Det blir med andre ord ingen sødme igjen i cideren selv om du tilsetter sukker før gjæringen.

Selve gjæringen ordner seg selv i en gjæringsdunk med gjærlås. Etter 3 ukers tid sluttet det å «pluppe» i gjærlåsen vår, og det var klart for å tappe cideren på flaske. For å få kullsyre i cideren må du tilsette mer sukker før flasking. Gjæren lever fremdeles, og uten gjærlås vil den lage kullsyre mens den spiser sukker. Bruk en god del mer sukker enn du gjør for øl, men her må du lese deg litt opp og være forsiktig. Vi brukte 13 gram pr. liter cider. Det ga bare en forsiktig kullsyring – som en typisk britisk cider, men neste gang vil vi øke det litt. En ølflaske eller liknende ville kommet til å eksplodere som en bombe med den sukkermengden, og det er både farlig og i tillegg blir det lite cider av det, så bruk champagneflasker. De er mye sterkere. Flasker og korker får du samme sted som det andre utstyret.

Til slutt den viktigste ingrediensen: Tid. Da vi først smakte på cideren etter 2-3 måneder var vi skuffet. Den var ganske tam, lys i fargen og uinteressant. Etter et halvår merket vi en positiv utvikling. Først etter et års tid på flaske skjedde det virkelig noe. Fargen var blitt dyp, smaken rik, fyldig og kullsyren hadde utviklet seg til det potensialet den hadde. Nå er vi ganske stolte når vi serverer et glass hjemmelaget cider til en passende middagsrett til gjester. Dette er ekte håndverk. Og ikke minst deilig. Prøv -om du har tid og tålmodighet.

PS. Blir det en slant igjen i flasken? Sett den på en hylle i kjøkkenet uten lokk noen uker. Da er den forvandlet til en ekte, hjemmelaget eplecidereddik.

 

 

cider

Leave a Reply