Farmor hadde en helt sentral plass i livene våre og det samme hadde maten hun lagde. “Det er bare på slump” var standardsvaret hennes da vi spurte etter oppskriften på pizza som smakte himmelsk og karbonadene jeg husker som verdens beste. Nå har jeg endelig funnet farmors kokebøker med håndskrevne oppskrifter. Men jeg kan ikke finne den hemmelige ingrediensen.
Jeg har finlest de håndskrevne notatene hennes side etter side. Smilt for meg selv, gjenkjent beskrivelsen av rettene og nesten kjent smaken av dem på tungen med en blanding av glede og melankoli. Det er riktignok ingen av ingrediensene som er overraskende og den hemmelige ingrediensen jeg mange år har trodd jeg har jaktet på, fins ikke der.
Farmors grunnleggende gode evne til å lage mat, barnesinn og mye kjærlighet begge veier gjorde nok at hver eneste rett smakte helt spesielt. Og jeg tror hun hadde likt å vite at vi har tatt vare på kokebøkene hennes og at neste rett jeg skal forsøke i denne serien av farmors oppskrifter, er “Kjøttkålpudding”.
