Jeg kan ikke unngå å bli litt ærbødig når jeg ser kirker som denne. Vårvik kirke ved sjøen Västra Silen i Sverige. Den ligger helt for seg selv ute på et nes.
Det var noe slående med stillheten da vi var der. Stillheten kombinert med en himmel som var preget av uvær. En kirke som skal være så åpen, men som føles forlatt og stengt. Men på en verdig måte.
Stillheten ble avbrutt av noen ungdommer som kom inn med båt. Det er kanskje ikke så rart at de drar til et sted som dette. Uansett om de skulle oppleve sommernatten sammen ved sjøen eller dersom de hadde venner som de ønsket skulle være der sammen med dem, men som bare kunne være der i tankene.
Worthy
I do feel a deep and solemn respect when I see churches like this one – Vårvik church by the lake “Västra Silen” in Sweden.
The church is situated all by its self on a promontery. The silence combined with the stormy skies was striking when we visited it. A church whose intention is to be open, but seemed so abondoned and alone – in a worthy way.
The silence was interrupted by some young people who came in by boat. Perhaps it`s not so suprising that they choose to go to a place like this. Whether they just wanted to spend the summer evening with good friends or with friends who could only be with them in their thoughts.