Den Indian Summer står frem.
Det dirrer av solskinn og høstskjør klang
og sommeren holder for siste gang
sin herlighets dør på klem.
Da heter det til i rosenes gløden,
det er som et undrende smil mot døden.
Og rosenes sjel flyr hjem.
Men skaperen snor sitt skjegg,
han tenner en ny av den tid som forgår:
er sommeren ute, da porten han slår
til høstens vidundre på vegg.
Når åkrene sortner for pløyende ploger
da flammer som fremmede roser i skoger
den rødmende rogn og hegg.
Og høst du er skjønnhets veld.
Du tenner på himmelen det ildalfabet
som fordum ble tydet av prest og profet,
nå leder hver vandrer ved kveld.
Du skapningens slummer, du milde pause
og måtte jeg ende som du, i det tause,
når dagen kommer på hell.
Knut Hamsun
English
Indian Summer
I won`t try to translate the beautiful poem by Knut Hamsun that so well describes the Indian Summer we´ve had the latest week in Norway (and Sweden). My feelings are mixed. Joy for the beautiful golden sunlight, sadness because the summer`s saying goodbye.