…et svensk uttrykk man bør kjenne til. Hvor ofte går vi ikke bare rundt og gjør og gjør ting, uten å nyte alt man skaper og fortjener å få nyte?
Etter en lang og kald vår med forsåing, luking og planting, kastet veksthuset på torpet endelig fra seg de skitne hagehanskene sine og inntok rollen som en yndig velgjører som forlangte at vi skulle slappe av og lene oss tilbake.
Alle blomstene er i jorden, ny villmark er erobret og beplantet, lukingen er på «track», grønnsakskarmene har allerede gitt mange grønnsaker. De to siste års hete somre uteble i år. Været tvinger oss i høyere grad til å slappe av. Veksthuset er et nydelig sted å spise middag dersom det er for kaldt til å sitte utendørs, deilig lavendelduft gjør at man fort kan komme til å sovne på den lille sengen i hjørnet.
Det jeg liker aller best med veksthuset, er at om jeg sovner på sengen, føler jeg at ingen vet hvor jeg er. Torpet er riktignok ikke stort, og det er åpenbare steder å lete etter meg dersom noen lurer på hvor jeg er. Veksthuset føles likevel som et litt bortgjemt paradis med lyden av fuglekvitter, vinden som suser i bjørketrærne utenfor og en doven humle i lavendelen. Derfor rekker jeg av og til å ta den lille luren uten å bli oppdaget. Den lille luren som vi sjelden vil innrømme vi tar fordi vi føler vi ikke fortjener den. «Jeg? Nei, jeg har ikke sovet», mens jeg strekker på meg som en katt på vei ut av veksthuset og avslører alt…
Time to enjoy
“Dags att njuta av”- the Swedish expression meaning “time to enjoy” is an expression one should know. How often do we not just go on and on without enjoying everything we create and deserve to enjoy?
After a long and cold spring with seeding, weeding and planting, the greenhouse at the cottage in Sweden has finally discarded its dirty garden gloves and entered into the role as a graceful sanctuary.
All the flowers are planted, new wilderness is conquered, weeding is on track and many of the home grown vegetables are already eaten. The unstable summer weather now forces us to relax. The greenhouse is a lovely place to dine if it`s too cold to sit outdoors and a lovely lavender scent lulls you to sleep at the small bed in the corner.
If I fall asleep in the green house, I have a peculiar illusion that no one knows where I am. The cottage isn`t large and there are obvious places to look for me. The green house still feels like a small, secluded paradise with the sound of birds chirping outside, the wind caressing the birch trees and a couple of lazy bumblebees buzzing in the lavender. I feel like I hide within the sounds while having my secret nap. The little nap we rarely admit we take because we feel we don`t deserve it. «Me? No, I have not been sleeping”, while I stretch like a cat on my way out of the green house and give myself away.