Etter den nye ølrevolusjonen har vel de fleste fått med seg at humle er en særdeles viktig smakskomponent i øl. Du får kjøpt hundrevis av humlevarianter til ølbrygging. Svært få av humlene du får kjøpt til brygging vil under norske forhold vokse selv om humla er en svært hardfør vekst. I litt eldre tider hvor man hadde litt mindre raffinerte krav til ulike humlearomaer, hadde enhver nordisk gård en humlehage. Ølbrygging var påbudt ved lov og hvis man forsømte ølbryggingen tre år på rad, kunne gården din konfiskeres av kongen. Derfor humlehagene.
Humla er en av de mest vekstkraftige vekstene vi har. På det meste vokser en humleplante 10 centimeter i døgnet og kan bli opptil åtte meter høy på en vekstsesong. Man kan nesten se den vokser seg. Humla kan kle inn mindre vakre bygningselementer eller brukes som en levegg mot naboen. Den er hardfør opp til H8 (den tøffeste klimasonen), er ikke krevende med tanke på jord, heller ikke krevende når det gjelder vann. Den egner seg riktignok ikke i en balkongkasse. Planten fryser ned hvert år og vokser fra marknivå neste sesong.
Humla er ikke et androgynt vesen. Dersom det er ølbrygging du skal ha den til, er det hunnplantene du må skaffe deg. Hunnplantene lager konglene som inneholder stoffet lupulin som gir både bitterhet og aroma til ølet. I tillegg har humla en virkning på både menn og kvinner. Kraftig nærkontakt med humle stimulerer østrogennivået. Det er for eksempel sagt at smågutter som ble brukt til å høste konglene på humlegårdene, kom senere i puberteten. Noen har vel også fått med seg at det blir sagt at mye øldrikking blant menn gir pupper. Det er ikke bare fedme. Så har du en Tarzan i hagen bør du be han finne seg noe annet å klatre i enn denne lianen – ja, humla er faktisk en av Norges to lianer.
