Jeg vil gå i hagen og lukte på alt som knopper seg og blomstrer. Gresset skal være duggvått når jeg står opp om morgenen og går barbent ut. Jeg vil bade i ferskvann hvor jeg kjenner at føttene mine synker noen centimeter ned i gjørmebunnen hvor jeg raskt legger på svøm for å unngå både gjørmebunnen og gjedda som jeg tror er interessert i tærne mine. På veien hjem vil jeg plukke markjordbær langs nedlagte jernbaneskinner. Sommerkveldene skal være sene hvor gyllen kveldssol siler solstrålene gjennom bjørketrærne i hagen. Jeg vil drikke rabarbrabellini hver kveld med rabarbra fra egen hage. Jeg skal sovne i veksthuset og våkne igjen uten å være bekymret for hva klokken er. Jeg vil redde hver eneste gresshoppe som har havnet i vannet fordi ingen kan drukne under en så fin sommer. Jeg vil spille stenkaker på den gamle grammofonen vår som må repareres hver år. Jeg vil kjenne lukten av myggspiral og klø på et myggstikk. Jeg vil plukke markblomster og ha på nattbordet hver dag slik at jeg både sovner og våkner til duften av dem når en ny uendelig lang sommerdag i Värmland begynner.
Kom igjen da, sommer. Jeg venter.
