…på den italienske bakerovnen, er det fristende å utnytte den helt egne, gode varmen, og bli riktig produktiv. Lørdag forsvant jeg i en melsky.
Fyr og flamme. Mannen min mente at trøffelolje- og salamipizzaene som innledet økten til lunsj ville fått en napolitaner til å gå ned på kne og fri med tårer i øynene. I så fall tror jeg selv hans mor ville gitt sin velsignelse da jeg frem mot kvelden dukket ut av melføyka med tre hasselnøttbrød, en formloff, tre frøloff, tre mellomgrove brød som smaker langt bedre enn navnet tilsier, 8 pretzels, 20 rundstykker pyntet med sesamfrø, valmuefrø og solsikkekjerner, to ciabatta til søndagsfrokost og 38 biscotti med pistasjnøtter og tranebær til espressoen. Og skulle stemningen vært litt trykket neste morgen, ville sikkert brettet med granola som godgjorde seg over natten på ettervarmen overbevist henne om at jeg var en driftig husmor. Også.
I mangel av en italiensk storhusholdning er baksten utmerket å glede norsk familie og venner med, bruke som hyggelige vertinnegaver eller bare fryse ned for å få en kjapp gjenoppliving i vanlig komfyr når det måtte passe. Sprøtt, varmt og NESTEN like godt som rett fra bakerovnen.
Det handler ikke bare om at stenovnsbakt er uforlignelig godt. Heller ikke bare om at det er morsomt å bake. Det handler litt om den glemte gleden ved å måtte tilpasse seg. At ikke alt kommer på bestilling hvor og når du måtte ønske. Med bakerovnen må du tilpasse deg temperaturutviklingen i ovnen, og bake eller lage annen mat deretter. Litt på samme måten som gleden over en film som gikk på TV søndag kveld da du var barn, og ikke bare kunne hentes fram fra PVR-boksen og pauses når det måtte passe. Det var litt ekstra gildt med film da.
Some like it hot.
Du begynner med pizzaen når varmen er oppe omkring 400 grader, gjerne med noen glør liggende igjen bakerst i ovnen. Deretter rakes all varme ut, og du har all verdens tid til å bake, heve, kna og forme det som skal følge. Den feilen jeg har gjort flest ganger er å undervurdere hvor godt varmen holder seg, og sette brød og annet inn for tidlig. Aldri mer. En håndfull mel slengt inn på bunnen av ovnen viser om den har dempet sitt italienske gemytt nok til at den kan få ta seg av brødene dine. Er det for hett, blir noe av melet brent på øyeblikket, mens rett temperatur vises ved at melet blir jevnt gyllent over noen sekunder. For mer moderne temperaturavlesninger fungerer et enkelt infrarødt termometer fra Biltema eller dess like utmerket.
Når heten først er til å holde ut, kan italieneren holde det gående leeenge. Han ble fyret opp lørdag morgen klokken 9, utendørs i et par kuldegrader. Ved lunsjtider sluttet vi å fyre. Klokken 9 neste morgen holdt han fremdeles 60-70 grader, og granolaen var – perfecto.
