Mens noen blir triste av høsten, nyter jeg den til det fulle. Sommeren er fin, men det finnes ingen konstraster. Alt er varmt. Høsten får meg til å kjenne at jeg lever. Å kjenne gåsehuden prikke på huden en tidlig søndagsmorgen for så å kunne ta på meg en genser og drikke en kopp te mens jeg kjenner varmen langsomt komme tilbake til kroppen, er for meg et sterkt bevis på at jeg lever.
I hagen har flere det som meg. De benytter den tidlige høsten til å strutte. Flere av blomstene har brukt hele sommeren på å ligge i dvale for å kunne strutte akkurat i denne tiden. Frøene som tidlig ble puttet i jorden, har krevd både tid, omtanke og stell for å vokse seg sterke. Et eksempel på dette er pyntekorg eller rosenskära som den heter på svensk. Vi sådde frøene utendørs i midten av mai og først i midten av august begynte den å blomstre. Vil du ha en blomst som kan stå ute helt til den første frosten, er dette planten å velge.
Rosene i hagen har også fått ny tilvekst. De har blomstret hele sommeren, og det som skjer hvert år, skjedde også i år. Store, sterke og nye skudd bryter frem og rosene blomster på nytt – sterkere og enda mer struttende enn før. Som en siste oppvisning for oss som takk for omsorgsfullt stell gjennom hele sesongen!
