For min del starter hver vår på torpet med det samme. Om idyllen ved å ha sterke, fine og uendelige mengder med egendyrkede grønnsaker. Om å løpe barbent ut i grønnsakslandet for å finne grønnsakene til middagen. Hvilke grønnsaker som mislyktes i fjor har jeg enten bevisst eller ubevisst glemt (mest trolig: bevisst).
At jeg i fjor og tidligere år bestemte meg for å redusere antallet vekster for å få noen skikkelig gode og sterke grønnsaker, er glemt.
16 grønnsaker har vi i grønnsakslandet denne sommeren. Det er mange grønnsaker å håndtere og passe på, og iveren etter å ha mange grønnsaker, medfører gjerne litt slurving. Slurv straffer seg som regel.
Hadde jeg lest mer inngående om squash før jeg dyrket den, hadde jeg visst at på de varmeste somrene kan pollinering i veksthus være vanskelig, og at det er lurt å tiltrekke insektene ved hjelp av blomster og krydderurter. Da hadde jeg sluppet å ha en stor squashplante uten antydning til squash. Hadde jeg på forhånd fulgt litt bedre med på veksthuset, hadde jeg sett at de automatiske vindusåpnerne ikke fungerte. Da hadde jeg unngått at det jeg i februar forsådde av tomat, agurk, chili, paprika, kokte i hjel i et overopphetet veksthus i april.
Siden den innendørs odlingen i veksthuset i år må anses som relativt mislykket, følte jeg behov for å gjøre noe med det innvendige rommet. Nå er det blitt et ekstra rom hvor jeg kan drikke vin, mens jeg planlegger alle grønnsakene som skal dyrkes i veksthuset med fullt utbytte neste år. Tomat, paprika, squash, agurk, aubergine, chili og gresskar. Og kanskje bare litt mais også da! Med et år på å lese meg opp på, er utsiktene uansett lyse.
