Hvorfor gå på kino for å se Jurassic Park eller Monsterfabrikken når du kan betrakte noen av verdens skrekkeligste rovdyr og monstre gjennom makroobjektiv utenfor stuedøren?
Skjønnheten og udyret utspilles i uendelige versjoner, og i torphagen har vi orkesterplass.
Etter en tid på torpet, har jeg gradvis begynt å leve i pakt med både edderkopper og andre insekter. Å drepe en edderkopp kommer aldri på tale. Delvis fordi jeg ikke er så redd dem lenger, delvis fordi jeg selv tør å løfte dem ut av huset hvis det er der de har bestemt for å være. Det finnes riktignok unntak.
Innsekt i hagen er både venner og fiender. Sommerfugler har vi fra barnsben lært å elske. Særlig de vakre. Sommerfugler deles inn i små- og storsommerfugler, som igjen er inndelt i natt- og dagsommerfugler. Møll er et eksempel på en nattsommerfugl som vi som regel synes er litt ekle og vi vifter dem vekk. Hvis en vakker dagsommerfugl setter seg på oss, blir vi andektige . Det samme med marihøner. Øvrige biller bryr vi oss som regel ikke mye om, men marihønene elsker vi. Fordi de har en rødfarge og prikker på vingene som vi synes gjør dem utrolig søte. Marihønene er nyttige for hagen og spesielt for rosene siden marihønene spiser store mengder bladlus. For å få flere marihøner i hagen, kan man legge forholdene til rette ved å sette ut en skål med vann ved en liten plett med ugressplanter. Om høsten kan man for eksempel la døde blad som sitter igjen på plantene eller ligger på bakken blir bli bekvemme overvintringssteder på vinteren.
Humledød er et kjent fenomen, og for å hjelpe humlene, kan man plante blomster som tiltrekker humler. Her kan du se tips til hvilke planter som humlene elsker. Humlebillen utgir seg for å være en humle, og får trolig litt beskyttelse for de andre monstrene i hagen. Humlebillen er ufarlig, og er kun på jakt etter pollenet i blomstene.
Og så var det edderkoppen. Venn eller fiende? Venn i Norge. Innendørs holder den huset insektsfritt. Om høsten kommer den såkalte “husedderkoppen” og vil inn i husene våre. Den er harmløs, men innekjær. I følge eksperter er det visstnok liten vits i å holde den ute, for edderkoppen finner alltid en vei inn igjen. Sannsynligvs var vel typen på veksthustrappen kun ute på en kort utflukt da jeg oppdaget han, og jeg kan vel trolig forvente meg en liten hilsen neste gang jeg skal hente en ferdigutviklet agurk fra veksthuset.
