A bird’s story

Herr Meis hadde tenkt på det lenge. Å ta kontakt med henne.

Frøken Rød. Hun var så pen. Det var ikke uten grunn at sorten hennes på engelsk kaltes “great tits”.
Problemet var at herr Meis var av den sky typen. Ikke akkurat fri som fuglen.

Og det var så mange konkurrenter rundt han hele tiden. B-gjengmedlemmet var rask som et olja lyn. Herr Meis rakk ikke engang snu seg fra frøken Rød et lite øyeblikk for å plukke opp et frø, før B-gjengmedlemmet hadde overtatt henne.

B-gjengmedlemmet var rundt henne hele tiden. Og hvisket fine ord til henne. Ord som kun de to kunne høre.

Birdville var ikke fullt så hyggelig lengre for Herr Meis. Til tross for det ypperste innen mat – Herr Meis var ensom.

Tidligere hadde han hatt så stor glede av “Late bird saloon”. Men til tross for “hot birds and cold drinks” – hyggen var blitt borte.

Herr Meis hadde til og med funnet drømmeboligen. Det lå i retning Syden, og hver dag fantaserte han om hvordan livet med frøken Rød ville være der inne.

I tillegg var det Herr Snobb. Han var ny i byen, men hadde med største selvfølge overtatt den største villaen i strøket. Herr Meis trodde ikke at Herr Snobb var ute etter frøken Rød, men han likte uansett ikke at Herr Snobb så ned på dem.

B-gjengmedlemmet var likevel den største trusselen. En dag sittende på favorittrestauranten, konfronterte Herr Meis B-gjengmedlemmet med det han følte. Herr Meis trodde overbærenhet var det beste trekket. “Du kan bare ta henne, jeg bryr meg ikke”, sa han til B-gjengmedlemmet.

“Den der funker ikke på meg”, svarte han. “Hva gjør at du virkelig tror du kan få henne? Du er ikke hennes type. Hun trenger en stolt mann, ikke en ussel meis. Gjør et forsøk, da vel – hun sitter der nede”.

Herr Meis tittet ned. Der var hun. Så vakker hun var. Hun spiste til og med pent. Det var nå eller aldri!

Herr Meis kastet seg ned til henne så elegant og mandig som han bare kunne. Aldri før i sitt fugleliv hadde han blitt så skuffet. Frøken Rød enset han ikke. “Hva gjør du her”, spurte hun med en avvisende fuglemine – “jeg venter på mannen min – vi skal spise kvelds sammen”. Ordene stakk i det lille fuglehjertet til herr Meis.

Det gjorde vondt verre for da han tittet opp og fikk øye på mannen til frøken Rød. Han satt der oppe, så stolt og rank.

Og i neste øyeblikk da han så dem sammen… Herr Meis var knust.

Herr Grå som hadde observert det hele, fløy ut av villaen sin. Han kvitret på Herr Gul: "Herr Gul - kom igjen - bli med på den nye saloonen da! Frøken Rød og herr Rød er det ikke noe poeng å leke med. Like barn leker best, vet du. Inne på saloonen er det mange av vårt slag - la oss møte flere hot birds som oss!

Herr Snobb som hadde observert det hele, fløy ut av villaen sin. Han kvitret på Herr Meis: “Herr Meis – kom igjen – bli med på den nye saloonen da! Frøken Rød og herr Rød er det ikke noe poeng å leke med. Like barn leker best, vet du. Inne på saloonen er det mange av vårt slag – la oss møte flere hot birds som oss!

Tenk at Herr Gul ikke hadde oppdaget det tdiligere! Han hadde vært så opptatt av den store villaen som Herr Grå hadde tatt til seg at han ikke hadde sett at de var av samme sort. Han var faktisk Herr Gul han også. de sene nattetimene ble tilbrakt i den nye saloonen som også viste seg å ha mange frøken Gul som gjester.

Tenk at Herr Meis ikke hadde oppdaget det tdiligere! Han hadde vært så opptatt av den store villaen som Herr Snobb hadde tatt til seg at han ikke hadde oppdaget at de to var av samme sort. De sene nattetimene ble tilbrakt i den nye saloonen som viste seg å ha mange frøkener som gjester.

Fylleflying ble også observert i løpet av dagen.

Og ryktene sier at Herr Gul og en av frøknene Gul tilbrakte natten her...

Og ryktene sier at Herr Meis og en av frøknene tilbrakte natten her…

A bird’s story

Like this: