Det er noe sympatisk med gjenbruk. Området rundt Värmland er et skattekammer for folk på loppisjakt. Prisene er fortsatt lave, og det er ikke samme etterspørsel eller jakt etter lopper som i Oslo. Det fine er at sesongen for loppemarked ofte starter i juli når det er ferietid. Da åpner svenskene i området hjemmene sine med alle sine skatter.
I fjor sommer var vi på en liten “roadtrip” i området fra Årjäng til Karlstad gjennom Sunne. I nærheten av Sunne fant vi en dame med tre barn og låven sin full av loppeskatter. Noen ting ville hun ikke selge fordi det visstnok ble bråk i låven om natten hvis hun fjernet enkelte av tingene. En av loppene vi umiddelbart falt for, var et skrivebordsskatoll. Det er rett og slett vakkert. Det er fra 1895 og har ikke en eneste ripe. Det er synd at man i vår tid sjelden lager møbler av samme kvalitet.
Torpet er nå fylt til randen av loppisfunn. Det beste med loppene er at de har sjel, en personlighet og en historie vi ikke aner noe om. Om Marie vet vi for eksempel lite. Det vi vet, er at «A.T» som er inngravert på baksiden av fjølen, har lagd fjølen med stor flid og omtanke. Trolig er det en bursdagsgave eller julegave i 1954 til Marie fra en hengiven mann. Både Marie og A.T hadde nok likt å vite at fjølen fortsatt bringer glede for andre i 2014!
