Jeg liker å få jord på fingrene. Aller best er det ved tidlig vår, når ryggen verker fordi man alt for lenge har stått bøyd over potter og bed for å sette grønnsaker og blomster.
Når hendene er kalde som istapper, men man ikke bryr seg fordi det skal jo være vår. Den tiden hvor man føler en merkelig blanding av glede og skuffelse når man pakker bort skiene for sesongen. Yr av glede for alt som kommer. Litt trist skuffelse over at man heller ikke i år utnyttet snøen til det fulle.
Siden alt fingrene treffer på nå er regn, søle; i beste fall snø, finner jeg andre måter. Som for eksempel å sette løk inne. Løkene kan blomstre hvor som helst. I et Norgesglass eller på en skål. De trenger minimalt med vann. Hvis du putter mose rundt løken, bidrar mosen til å holde løken fuktig (vann mosen innimellom). Er du riktig flink, pakker du vekk løkene når de er avblomstret, setter dem mørkt og tørt, og du har løk som blomstrer år etter år. Det var faktisk planteriket som oppfant gjenbruk!
Enkelt, pent og rimelig. Og lovende. For alt som kommer.
