Det hender jeg drømmer om en herregård. Spesielt til jul. Landskapet er hvitt og lyset blålig. Gjestene skal ankomme herregården med hest og slede sittende på varme reinsdyrskinn. Rett før hestene galopperer over den siste bakketoppen, høres bjelleklang i det fjerne.
Kanskje er det bjellene fra den onde brukseieren Sintrams hesteslede som i Selma Lagerlöfs “Gösta Berlings saga” sies å stå i pakt med djevelen der han farer av gårde i vinterlandskapet med sin røde hest.
Inngangspartiet skal være royalt med brennende fakler. I alle skap skal det være nystrøket hvitt sengetøy i lin med brettekant. Det skal være kakkelovner i alle rom som sakte varmer opp huset. Kaffen skal serveres på sølvbrett med sukkerbiter og fløte i sølvmugger. På kjøkkenet er det en stor sort AGA hvor duftene fra en nystekt fasan sprer seg. Det skal være mangeårig historie i veggene, og en spøkelseshistorie om godseieren som går igjen på slaget midnatt på endeløs leting etter sølvmyntene sine.
I helgen fikk vi oppleve en deilig herregård med sjarm og sjel. Snøen sviktet oss, men julestemningen kom likevel. Håverud herregård ligger nettopp i Selma Lagerlöfs høyt elskede Värmland. Herregården som er fra 1887, ligger ved Dalslands kanal, 22 mil fra Oslo. Det nåværende vertskapet, Freddy og Mari Anne, har eid herregården i 12 år. De er glad i mennesker og et opphold her byr på både spennende historier og ikke minst musikkinnslag. Herregården passer ypperlig til jule- eller sommerselskap. Juleselskapet vårt ble både sjarmerende og fornøyelig.
